Opprop for håndhevet 16-års aldersgrense på sosiale medier

Foreldres bekymring: 

Er du også bekymret for barn og unges bruk av sosiale medier?  Teknologien blir stadig en større del av livene våre, og ansvaret for forsvarlig bruk har så langt i stor grad blitt overlatt til hver enkelt av oss. Stadig flere foreldre kjenner seg  hjelpeløse i møte med de avhengighetsskapende algoritmene som trekker barn og unge inn i en virtuell verden. Det er på tide at myndighetene tar større ansvar for å hindre at barna våre blir forsøkskaniner i et prosjekt med uante og potensielt alvorlige konsekvenser.

Forskning og statistikk: 

Forskning viser at smarttelefoner kan sees i sammenheng med en drastisk økning i angst, depresjon og søvnvansker hos unge, samt at sosiale medier har en direkte negativ innvirkning på selvfølelsen hos jenter. Det er viktig å nevne at det også eksisterer studier som ikke anerkjenner en direkte sammenheng mellom skjermtid og sosiale medier, og den dramatiske forverringen av unges psykiske helse. At vitenskapen per dags dato ikke er konkluderende bør likevel ikke være en grunn til å forholde seg passivt i dette spørsmålet

Medietilsynets undersøkelse fra 2022 viser at 48% av 9-åringer, og hele 97% av 13-åringer er på sosiale medier. (https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/231002_barn-og-medier_2022.pdf)

Når det i tillegg rapporteres om en gjennomsnittlig skjermtid på 9 timer for ungdom mellom 11 og 14 år (dette er snakk om utenom tiden de bruker skjerm ifm. skole) er det ikke rart at foreldre og fagpersonell føler på en viss bekymring. (https://www.independent.co.uk/advisor/vpn/screen-time-statistics#:~:text=According%20to%20the%20data%2C%20it's,to%20know%20about%20in%202024.)

Uavhengig av om forskerne klarer å bli 100% enige om hva som forårsaker den markante økningen i psykiske problemer, er det uansett verdt å spørre seg selv om ikke noen av de 9 timene brukt foran mobilskjermen hver dag egentlig burde vært brukt på andre ting. Mange psykologer er bekymret for utviklingen til barna våre, da vi vet at unge hjerner i utvikling har behov for riktige erfaringer til riktig tid, i såkalt sensitive perioder for utvikling. Når man bruker så mange timer i døgnet på skjerm er det uunngåelig at det blir mindre tid til å erfare og lære gjennom for eksempel sansing, lek og sosialt samspill. Det er også et tankekors at vi overlater barn og ungdom til seg selv, og lar dem være “produktet” til store tech-selskaper som har fanget dem i algoritmene sine.

Representantforslag fra 2023, og innstilling fra Familie- og kulturkommiteen:

I 2023 ble det lagt fram et representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en verifiserbar 13 års aldersgrense for sosiale medier og regulering av innhold og reklame rettet mot barn. Forslaget har vært oppe i familie- og kulturkomiteen, og de har kommet med sine tilbakemeldinger i en innstilling til Stortinget. I etterkant er det opprettet et skjermbrukutvalg som skal levere sine anbefalinger til Stortinget 1.11.24.

(Innstillingen, samt det opprinnelige representantforslaget kan du lese mer om her)

Mens vi anerkjenner det viktige arbeidet som gjøres av det regjeringsoppnevnte utvalget ser vi det likevel som nødvendig å utfordre noen av de foreløpige innvendingene de har presentert mot forslag representantforslaget:
 

Sitat 1:
"Komiteen ser at det kan være behov for å avvente mer forskning og hvorvidt det faktisk er en økning i psykiske helseproblemer, samt om en slik økning kun er korrelert med eller en virkning av bruk av sosiale medier."

Tilsvar:
Å avvente mer forskning kan føre til unødvendige forsinkelser i implementeringen av tiltak som potensielt kan beskytte barn og ungdom mot skadelige effekter av sosiale medier. Selv om forskerne ikke er enige, er det mange som tar til orde for at det er en klar sammenheng mellom økt bruk av sosiale medier og psykiske helseproblemer blant unge. I lys av potensielle risikoer, er en proaktiv tilnærming basert på forsiktighetsprinsippet, mer forsvarlig enn passivitet mens vi venter på ytterligere forskning.

Sitat 2:
"Komiteen viser videre til at statsråden påpeker at det er få unge mellom 13 og 18 år som har sikker digital ID, slik som for eksempel BankID."

Tilsvar:
Selv om dagens situasjon indikerer at få unge har tilgang til sikker digital ID som BankID, understreker dette behovet for å utvikle nye, mer inkluderende løsninger for digital verifisering. Teknologisk innovasjon, drevet av et klart behov, har potensialet til å skape tilgjengelige og sikre identifikasjonsmetoder som kan nå ut til en bredere brukergruppe, inkludert unge.

Sitat 3:
"I dag er det stor variasjon i om bankene faktisk tilbyr BankID for yngre barn, og det er i dag få barn som faktisk bruker dette. Det er heller ikke alle barn som har en bankkonto. Komiteen mener forslaget i representantforslaget dermed også vil kunne bidra til digitalt utenforskap og å skape forskjeller mellom de som har ressurser og bankkonto, og de som ikke har det.”

Tilsvar:
Selv om eksisterende løsninger som BankID ikke er universelt tilgjengelige for alle barn og kan bidra til digitalt utenforskap, er ikke løsningen å unngå verifisering, men heller å utforske og utvikle nye verifiseringssystemer. Disse systemene bør være designet for å være inkluderende og ikke avhengige av økonomisk status eller tilgang på banktjenester, sikrende en rettferdig og lik tilgang for alle unge brukere.

Sitat 4:
"Komiteen mener også det vil være enkelt å omgå et slikt regelverk gjennom å bruke andres BankID, eller ved å flytte seg over til plattformer som ikke bruker slik innlogging. Komiteen frykter forslaget dermed vil kunne skape en falsk trygghet og bli en hvilepute."

Tilsvar:
Mens bekymringer for at enkelte ungdommer kan omgå aldersverifisering er legitime, viser historien med aldersgrenser for alkohol og tobakk at slike restriksjoner fortsatt fungerer som viktige preventive tiltak. Å fokusere på potensialet for omgåelse ignorerer det bredere formålet med slike tiltak: å beskytte flest mulig. Videre kan f.eks utvikling av unike identifikasjonsmetoder som kun kan brukes for å opprette én bruker på hver plattform redusere sannsynligheten for at identifikasjon "lånes bort", og styrke systemets integritet.

Oppsummert tilsvar:

Argumentene fremført av komiteen peker på reelle utfordringer med dagens teknologiske og sosiale strukturer. Imidlertid, i stedet for å betrakte disse utfordringene som grunner til å avvise forslaget om digital aldersverifisering, bør de tjene som katalysatorer for innovasjon og utvikling av nye løsninger. Ved å anerkjenne og adressere disse utfordringene gjennom teknologisk innovasjon, kan vi bedre beskytte barn og unge i den digitale sfæren. 

La oss påvirke Skjermbrukutvalget:

Regjeringen har nylig nedsatt et skjermbrukutvalg (https://skjermbrukutvalget.no/), som skal levere sine anbefalinger 01.11.2024. Frem til det anser vi det som svært viktig å legge press på politikere og utvalget. Vi må si tydelig ifra om hva vi som foreldre og ansvarlige voksne opplever - og hva vi mener vil være det beste for barna våre. 

Steinar Krokstad, Professor i sosialmedisin ved NTNU, og en av medlemmene i skjermbrukutvalget, tok 04.04 til orde for 16 års aldersgrense i en artikkel i Klassekampen. La oss vise vår støtte til hans synspunkt, og skrive under oppropet så vi kan påvirke skjermbrukutvalget og politikerene til å ta et standpunkt som sikrer barna våre den barndommen de har rett på.